Hos den primære aluminiumprodusenten Qatalum, et joint venture der Hydro eier 50 prosent, er det store flertallet av ansatte arbeidsinnvandrere. Qatalum streber etter å sikre gode arbeidsforhold for sine ansatte og å følge opp forholdene for kontraktarbeidere.

Risikoen for berørte rettigheter inkluderer:

• Moderne slaveri, tvangsarbeid og barnearbeid
• Gode arbeidsforhold
• Prinsipper om fagforeningsfrihet og kollektive forhandlinger

Hvordan vi jobber for å redusere risikoen:

For juridiske enheter der Hydro har mindre enn 100 prosent av stemmeretten, vil Hydros representanter i styrene eller i andre styrende organer forsøke å følge prinsippene og standardene i Hydros styrende dokumenter. Vi jobber gjennom styret til Qatalum og støtter Qatalum i utviklingen av styrende dokumenter relatert til samfunnsansvar (CSR) og menneskerettigheter.

GIEK (Garantiinstituttet for eksportkreditt) foretok en gjennomgang av ytelsen innen samfunnsansvar i 2019. Qatalum har fulgt opp de identifiserte anbefalingene. Noen anbefalinger er forsinket på grunn av reisebegrensninger under Covid-19. I 2020 satte Qatalum i verk tiltak for å begrense spredningen av Covid-19 blant sine ansatte og for kontraktarbeidere. Dette inkluderte informasjonskampanjer og trinn for å redusere mobilitet som hjemmekontor, skiftendringer osv. De har ASI-sertifisering,

I delstaten Pará nord i Brasil ligger Hydros bauksittgruve Paragominas og aluminaraffineriet Alunorte. De er forbundet med en 244 km lang rørledning. Ved siden av Alunorte ligger primæraluminiumsverket Albras, hvor Hydro har en eierandel på 51 prosent. I tillegg har Hydro tre aluminiumekstruderingsanlegg i Sør-Brasil. Hydro sysselsetter rundt 6000 fast ansatte og 8000 entreprenørarbeidere (heltidsekvivalenter) i Brasil totalt. I tillegg har Hydro en eierandel på 5 prosent i Mineração Rio do Norte (MRN) og avtaler med Vale om ytterligere 40 prosent av bauxittvolumet produsert av MRN.

Risikoen for påvirkning av rettigheter inkluderer:

• Rettigheter til sårbare enkeltpersoner og grupper, spesielt urfolk, stammefolk og tradisjonelle samfunn
• Rett til informasjon, dialog og deltakelse
• Rettmessig, respektfull og lovlig omplassering

Hvordan vi jobber for å redusere risikoen:

Vi har en rekke sosiale prosjekter i samfunnene der vi opererer med mål om å styrke dem gjennom utdanning og kapasitetsbygging og å fremme økonomisk vekst. Gjennom et strukturert interessentengasjement streber vi etter å ha en åpen dialog og fremme åpenhet med lokale institusjoner og lokalsamfunn. I 2020 ble det gjennomført over 800 dialogmøter med lokalsamfunn i rammen av vår virksomhet i Pará. Vi fortsetter å implementere et åpen dør-program for å tilrettelegge for systematiske besøk av hovedinteressenter til anleggene våre. Vi hadde over 1800 besøkende gjennom dette programmet i 2019.

Det brasilianske menneskerettighetsrådgivningen Proactiva har gjennomført en grundig aktsomhetvurdering av menneskerettigheter i virksomheten vår i Pará i Brasil. Aktsomhetsvurderingen dekker aluminaraffineriet Alunorte, primæraluminiumverket Albras og bauxittgruven Paragominas, inkludert bauksittrørledningen fra Paragominas til Alunorte. Det har hatt stor positiv effekt, inkludert det direkte og indirekte bidraget til å skape arbeidsplasser i regionen, betydelige forbedringer av helse og sikkerhet på anleggene våre, og tilgang til helsetjenester og utdanning for våre ansatte. Aktsomhetsvurderingen peker på viktig grunnleggende arbeid som allerede er i gang for å styrke systemene for antidiskriminering og mangfold, styrke vår kunnskap knyttet til tradisjonelle samfunn i lokalsamfunnene der vi opererer, og styrke miljøinformasjon til publikum. Noen av de viktigste forslagene til forbedringer inkluderer bedre intern implementering og bevissthet om Hydros menneskerettighetspolitikk, og å styrke den lokale klagemekanismen Canal Direto og sikkerhet og dialog med lokalsamfunnene langs rørledningen. Vi erkjenner at flere identifiserte emner er komplekse og har historisk relevans for regionen. Noen temaer dateres tilbake til før Hydro overtok majoritetsaksjonene i 2011. Eksempler inkluderer den opprinnelige prosessen for myndighetenes ekspropriasjon av land på 1970 og -80-tallet for å skape industriområdet for Alunorte og Albras, og fastsettelse av økonomisk kompensasjon til Quilombolas-samfunnene i Jambuaçu-territoriet. Vi undersøker videre for å forstå historien og hvilken innflytelse vi kan ha for meningsfylte handlinger i dag i samsvar med FNs retningslinjer for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). En handlingsplan er under implementering, prioritert etter alvorlighetsgrad for implementering innen 2023. I løpet av 2020 gjorde vi fremgang på flere områder. Eksempler inkluderer gjennomføring av menneskerettighetsopplæring for ansatte og leverandører og forbedring av menneskerettighetene i Bauxite & Aluminas Enterprise Risk Management og anskaffelsesprosesser. 5. februar 2021 anlagde CAINQUIAMA - Associação dos Cablocos, Indigenas e Quilombolas da Amazônia (en organisasjon med kontor i Barcarena) og ni brasilianske individer søksmål mot Rotterdam tingrett i Nederland mot Hydros nederlandske enheter og Norsk Hydro ASA (Hydro) som søker erstatning for påståtte økonomiske skader og personskader påført som følge av Alunorte og Albras aktiviteter i Barcarena kommune. I følge saksøkerne er Hydros nederlandske enheter og Hydro en del av Alunorte og Albras 'konsernkonsern, og de bør derfor være ansvarlige for de påståtte miljøkrenkelsene som er forårsaket i kommunen Barcarena gjennom årene. CAINQUIAMA har siden 2017 innledet fem søksmål mot Hydro-enheter. Saker som Cainquiama fremmet i Nederland, ligner på sakene som allerede pågår for brasilianske domstoler og brasilianske myndigheter og tidligere offentlig rapportert av Hydro.. Sakene er relatert til påstander etter nedbøren i Barcarena kommune i februar 2018, hendelser som dateres tilbake til 2002, samt den historiske prosessen for jordbevilgning tilbake til 1970/80-tallet. Hydro ble majoritetseier i Alunorte, Albras og Paragominas i 2011. For mer informasjon om sivile søksmål i Nederland, se vår informasjonsside

Uavklarte spørsmål er fortsatt knyttet til å identifisere enkeltpersoner som er direkte påvirket av byggingen av en 244 km lang bauxittrørledning som krysser områder bebodd av tradisjonelle Quilombola-grupper i Jambuaçu-territoriet i Pará. Disse problemene knytter seg til tiden før Hydro ble eier, og den tidligere eieren av rørledningen er fortsatt den juridiske parten. Hydro opprettholder sine forbindelser med Quilombola-representanter gjennom dedikert personale og samarbeider med Fundação Cultural Palmares for å fremme dialogen og etablere en positiv agenda innen Quilombola-territoriet. Fundação Cultural Palmares-stiftelsen er det brasilianske byrået med ansvar for Quilombolas-saker. Som en del av en integrert plan for å avhjelpe påvirkninger langs rørledningen, nådde Hydro en avtale i 2020 med 61 familier identifisert som direkte påvirket av konstruksjonen, men ikke dekket av den juridiske avtalen med den tidligere eieren. I tillegg jobber Hydro for tiden sammen med forskjellige interessenter, inkludert Quilombola-samfunn, Fundação Cultural Palmares, State of Pará og INCRA for å oppnå en avtale om å støtte seks samfunnssammenslutninger, og etablere et fond for sosiale investeringer for Jambuaçu-territoriet som Hydro har som mål å bidra til. INCRA er det brasilianske byrået som har ansvar for landsertifisering, inkludert Quilombola-forhold, som en del av miljølisensene. Gjennom opprettelsen av et fond for sosiale investeringer vil vi fortsette Moju Sustainable Territory Program i Jambuaçu Territory. Programmet støtter lokale foreninger langs rørledningen for å styrke deres juridiske, administrative og styringsstruktur.

I Barcarena, også i Pará, i et område som omgir Hydros virksomhet og regulert til industrielle formål, har ulovlig hogst og uregelmessige bosetninger akselerert siden 2016. Vi innser at vi må forstå situasjonen bedre i samarbeid med relevante interessenter, kommunen og sivile organisasjoner. I tillegg er det kommet påstander fra lokale grupper om potensielle miljøpåvirkninger.

I kommunen Oriximiná i Pará, Brasil, der MRN-bauksittgruven ligger, er det en pågående tvist mellom Quilombola-samfunn og brasilianske myndigheter angående eiendomsrett til land som eies av den føderale regjeringen. Territoriet som disse samfunnene krever, omfatter visse områder som er planlagt utvunnet av MRN i fremtiden, men MRN er ikke et lovlig parti i denne konflikten. Bekymringer har blitt reist om tradisjonelle folks rettigheter under prosessen for utvidelsen av gruven. Hydro engasjerer seg med MRN gjennom styret og komiteene for å be om at omfanget av planlagte miljø- og sosiale konsekvensanalyser (ESIA) og Quilombola-konsultasjonsprosesser for utvidelsesprosjektet overholder lokale, nasjonale og internasjonale standarder. MRN er for tiden opptatt av å forstå og svare på lokale interessenters forventninger angående bekymringene over innvirkningene av MRNs virksomhet på lokalsamfunn. MRN er engasjert med interessenter og støtter Sustainable Territories Program, et sosialt program for å fremme langsiktig utvikling av tradisjonelle samfunn i Oriximiná. I 2020 satte MRN i gang tiltak for å redusere spredningen av Covid-19, inkludert å tilby medisinsk utstyr og mat til lokale Quilombola og andre tradisjonelle samfunn.

Hydro har mer enn 30 000 aktive leverandører globalt. De fleste ligger i de samme landene som produksjonsanleggene våre.

Risikoen for berørte rettigheter inkluderer:

• Moderne slaveri, tvangsarbeid, misbruk av barnearbeid
• Greie arbeidsforhold
• Rett til helse og sikkerhet

Hvordan vi jobber for å redusere risikoen:

Vi har satt minimumskrav knyttet til menneskerettighetene til våre leverandører. Disse er oppgitt i Hydros Code of Conduct for leverandører . Vi forventer at våre leverandører overholder og fremmer de samme prinsippene i sin egen forsyningskjede. Les mer om ansvarlig forsyningskjede her .

Basert på vår prosess for due diligence-integritet, vurderer vi nye leverandører opp mot menneskerettighetskriterier. Vi gjennomfører risikobaserte revisjoner og gjennomgang av leverandører og jobber for å forbedre leverandørens ytelse gjennom korrigerende handlingsplaner eller leverandørutviklingsprogrammer. Rundt 100 revisjoner gjennomføres hvert år, avhengig av risiko.

Manglende overholdelse eller brudd på prinsippene i Hydros leverandøradferdskodeks som ikke er i stand til å bli korrigert innen en rimelig periode, kan føre til oppsigelse av leverandørkontrakten. I 2019 sa vi for eksempel opp en kontrakt med en av metallleverandørene våre. Hydro var bekymret for at metallleverandøren overholdt prinsippene, men fikk ikke tillatelse til å revidere leverandørens virksomhet. I 2020 hadde Covid-19-situasjonen stor innvirkning på deler av vår forsyningskjede, og vi implementerte tiltak for å støtte våre leverandører i en utfordrende situasjon.

Hydro arbeider for å styrke og forbedre leverandørens bærekraftsytelse. Dette kan gjøres gjennom dialog, kunnskapsdeling, innovasjonsprosesser, insentiver eller leverandørutviklingsprogrammer. I Brasil kan kritiske leverandører delta i et omfattende, årelangt leverandørutviklingsprogram. I 2020 deltok 21 leverandørselskaper i programmet til sammen over 300 deltakere.