På Sri Lanka vakte det naturlig både usikkerhet og skepsis at et utenlandsk selskap, som svært få visste noe om, skulle overta styringen av bedriften i utkanten av hovedstaden Colombo.

Det var midt på 70-tallet at myndighetene på Sri Lanka først hadde nasjonalisert all utenlandsk eid industri, blant dem britiskeide Ceylon Oxygen. Men etter hvert skulle det vise seg at nasjonalisering ikke var særlig lukrativt, som førte til at Verdensbanken på 80-tallet kom med en rekke påbud og en mer spesifisert liste over hvilke bedrifter som burde privatiseres. På den sto også Ceylon Oxygen.

Men det var under en konferanse på SAS-hotellet i Oslo at Hydrogas-sjefen Jon Reutz tilfeldigvis kom i kontakt med en forretningsmann som hadde Ceylon Oxygen på sin agenda. Kort etter satt både Jon Reutz og Alvin Rosvoll fra ledelsen i Hydrogas på flyet til Colombo.

Over på pluss

Skepsisen ble raskt gjort til skamme, blant annet gjennom investeringer i oppgraderinger av anleggene. I ledelsen sto nordmannen Øystein Rødseth, som etter kort tid kunne glede seg over positive regnskapstall. Men ikke uten en del harde tak i forkant. Å få bemanningen ned på et naturlig nivå var en av utfordringene Hydrogas sto overfor ved overtagelsen.

Bemanningsreduksjonen skjedde ved at de ansatte ble gitt tilbud om å slutte med solid kompensasjon, men det var bedriften som avgjorde hvem som fikk lov til å gå: - Vi ville jo gjerne beholde de beste folkene. I ettertid fikk vi ros fra myndighetene for at nedbemanningen skjedde gjennom frivillige ordninger, minnes Rødseth.

Populær aksje

De samme myndighetene fastsatte aksjefordelingen slik at Hydro ble sittende med 60 prosent, 10 prosent gikk til de ansatte, og 30 prosent ble lagt ut på børsen i Colombo - med det resultat at emisjonen ble fem ganger overtegnet. Aksjene i Ceylon Oxygen skulle snart bli blant Colombo-børsens mest populære, og de ansatte ble motiverte som aksjonærer.

Rødseth forklarer Hydrogas’ suksess med overtagelsen av Ceylon Oxygen slik: - Forbedringen skjedde på alle områder. Finans- og forsikringskostnader ble redusert, bemanningen minsket og produksjonen kraftig effektivisert uten å øke innsatsfaktoren. Alt bidro til at bedriften forholdsvis raskt gikk med overskudd og siden har fortsatt med det.

Bare én avdeling ble styrket, nemlig markedsavdelingen. Under sine tidligere eiere, og særlig i perioden som statsbedrift fra 1976 til 1990, satt folkene på salgsavdelingen og ventet på kundene. Det kunne man gjøre i en monopolsituasjon. Nå ble alle engasjert for å skape vekst og forbedre service og distribusjon.

På kundelisten fantes en rekke virksomheter. Størst var Colombo Dockyard, hovedstadens skipsverft med et stort behov for sveisegasser. På matvaresiden fantes alt fra store bryggerier til cateringsselskaper og fiskeeksportører. Til sykehus ble det levert medisinske gasser.

Utvidelser

De mest kritiske anleggene for selskapet og kundene var produksjon av luftgassene oksygen og nitrogen. Anleggene var 50 år gamle med dårlig standard, manglende vedlikehold og lite pålitelige.

I 1998 kunne Hydrogas åpne et nytt luftseparasjonsanlegg til en verdi av 50 millioner kroner. Det nye anlegget bidro i betydelig grad til å øke Ceylon Oxygens produksjonskapasitet for oksygen og nitrogen og gjorde bedriften i stand til å produsere opptil 1.000 kubikkmeter oksygen og nitrogen i timen. Dette innebar nærmest en dobling av tidligere kapasitet. Man fikk muligheter til å selge flytende produkter til nye teknikker.

Selskapet forbedret sitt image som gikk på å ville skape noe og være villig til å satse. Lokalt er selskapet godt kjent og har over tid levert sterke resultater i et vanskelig marked.

Flere anlegg

På andre siden av det Indiske hav utvidet Hydrogas sin virksomhet med et nytt «greenfield» karbondioksidanlegg i Terengganu på Malaysias østkyst. Anlegget ble åpnet i mars 1999 og leverer kullsyre til matvareindustrien og tapperier for brus og andre kullsyreholdige drikkevarer. Karbondioksid råvare får anlegget fra Petronas, som på denne måten fikk hjelp til å løse et lokalt miljøproblem.

Sammen med Hydrogas i Thailand utviklet Malaysia-selskapet et produksjons- og forsyningsnettverk for flytende CO2. Det ble muliggjort etter at Hydro Asia Pacific overtok 50 prosent av det nye CO2-anlegget Santa Morrison i Thailand og betrodde Hydrogas driften av dette.

- Å kjøpe seg inn i et eksisterende CO2-anlegg var den enkleste muligheten for å komme inn på markedet i Thailand, uttalte daværende regiondirektør for Hydrogas i Asia, Per Arne Nilsson.

Markedet i Thailand har vokst raskt og er like stort som markedet i Frankrike. Hydrogas på sin side har økt sin markedsandel til over 10 prosent og har spesialisert seg på frysing av Tiger-prawns eller kjempereker.

Ett år etter starten av CO2-fabrikken i Thailand kunne Hydrogas notere seg for 10 prosent av det thailandske markedet for flytende karbondioksid, som hovedsakelig går til innfrysing av matvarer.