Hydros representasjonsboliger har mye å fortelle om selskapets historie. «Adminiene» blir de gjerne kalt. Nesten fra første dag kom de til å spille en ganske spesiell rolle, ja, de var nærmest et redskap for å fremme Hydros utvikling. Aller klarest trer dette fram ved administrasjonsbygningen på Notodden. Reist i 1906, majestetisk og nyskapende på samme tid.

Men det var ikke først og fremst lokalbefolkningen Hydros generaldirektør Sam Eyde ville imponere da han ga den kjente arkitekten Henning Kloumann i oppdrag å bygge selskapets første ”admini” på Notodden.

Til fest og inspirasjon

Målgruppen var alle mest utenlandske gjester og finansiærer. Med hest og kjerre og putrende, nymotens automobiler ble de kjørt til Notodden – eller de kom vannveien - for å overbevises om at det nystiftede selskapet virkelig kunne være verdt å satse på. Eyde brukte også bygningen som kontor når han oppholdt seg på Notodden, og han var nøye med å spille på de muligheter et staselig festlokale kunne gi for å skape samhold og gi inspirasjon til medarbeidere som viet sin tid til det nye selskapet.

Adminiet på Notodden var også den selvskrevne scene for Hydros generalforsamlinger gjennom de første 55 år. Det var først da selskapets nye hovedkontor sto klart i Oslo i 1960 og antallet private aksjonærer hadde begynt å øke, at det også ble aktuelt å flytte generalforsamlingene til Oslo.

Arena for de viktige møter

Viktige styremøter, men også krevende forhandlinger – kjøp og salg – ekspasjon og iblant innskrenkninger – Admini ga en ramme og atmosfære som virket gunstig.Det er bygd i klassisk stil og er dekorert med treskjæringer av Jon Borgarson.

Også i dag er det nær 100 år gamle huset imponerende, der det kneiser hvitt og stolt i landlige omgivelser midt i byen. Hvilket inntrykk må dette byggverket ikke ha gjort på befolkningen? I landet med «hytter og hus, men ingen borge» var det langt også mellom herregårdene.
 
Om listen var lagt høyt på Notodden, så fulgte selskapet opp i omtrent samme ånd og stil både på Rjukan og på Herøya. Adminiet på Rjukan er tegnet av Thorvald Astrup og er utpekt som en de vakreste trebygningene i jugendstil i Norge.

Også flere andre av fabrikkstedene i Norge skaffet seg tiltalende gjesteboliger. Husene spenner over et stort register og speiler ulike perioder i norsk byggekunst og historie - fra den rene, enkle tollstasjonen på Karmøy ved Haugesund til det hvite palasset på Notodden, som lokalbefolkningen døpte til «Chateau Eyde».

Av en helt annen karakter er Frierstua i strandkanten ved Frierfjorden, ikke langt fra petrokjemianleggene på Rafnes. Den tømrede stua er trolig bygd på 1700-tallet, i en byggestil som var typisk for Øvre Telemark.

Høyevarde fyr

Men for de historisk interesserte kan ingen av stedene måle seg med Høyevarde fyr og tollstasjon like ved Hydros aluminiumverk på Karmøy, sagaøya i norsk historie. Selv i engelske historiebøker er Høyevarde nevnt - som stedet der jarlen av Bothwell, dronning Maria Stuarts elsker, ble tatt til fange etter flukten fra Skottland. Nå har det gått 100 år siden fyrdriften opphørte, men både fyret og tollstasjonen lever videre som gjeste- og representasjonsbolig for Hydro Aluminium.

Og historien og gjestebøkene bekrefter at administrasjonsbygningene fortsetter å fylle en funksjon. I gjestebøkene finner vi både kongelige og andre høystående signaturer: de norske kongene Haakon, Olav og Harald, dronningene Margrethe av Danmark og Sonja av Norge, sjahen og keiserinnen av Persia, kong Chulalongkorn av Siam - og Nikita Krusjtsjov fra Sovjetunionen.