Landet trengte ikke bare fornyelse og impulser, det trengte også symboler som kunne bekrefte at en ny og bedre tid var i emning. Arbeidet som leder fram til etableringen av Hydro, hadde pågått i vel to og et halvt år. At Hydro ble grunnlagt uken etter at den danske prins Carl krones til Norges konge, kan være tilfeldig, men etter hvert skulle sammenbindingen mellom Hydro og den unge nasjonen finne mange og sterke uttrykk.
Hydro kom til å bli kjennetegnet av at selskapet ble en betydelig arbeidsgiver og skapte utvikling på steder der stagnasjonen tidligere hadde rådet. «Notodden er et af de faa Steder i Norge, hvor man ligesom føler, at landet er moderne, at det er kommet med i den Storindustriens rastløse Epoke, som behersker alle store Verdenslande. Og dog bliver selve Notodden liden mod de Anlæg, som vil reise sig omkring Rjukan», skriver Aftenposten 9. juni 1909. Slik var den tidsånden og framtidstroen som ble koblet til Hydro.
«Fra første dag ble Norsk Hydro symbolet på at Norge kunne stole på egne krefter i industrialiseringen av landet. Selskapet engasjerte mange av landets fremste vitenskapsmenn og teknikere. En hel generasjon ingeniører fikk sitt selvbilde preget i glansen av Birkeland og Eydes lysbueovn», skriver Ketil Gjølme Andersen i boken «Et forsøk verdt» (1997)
Landets hvite kull
Fossekraften var Norges «hvite kull», men hadde vært lite utnyttet til industrielle formål fram til forrige århundreskiftet. Verdiene den representerte var derfor heller ikke fullt ut erkjent. Hydro fikk tilgang til fossekraft gjennom oppkjøp og selskaper som Eyde hadde vært engasjert i. Men mange mente at Eyde på denne måte solgte verdiene ut av landet. Kritikken kunne være hard, og bidro til at det kom på plass en konsesjonslovgivning, som blant annet la en tidsbegrensning på retten til å disponere vannressursene.
«Han måtte tåle mye misunnelse – og eselspark. Men det kom en dag da eselsparkene måtte holde opp, for Eyde hadde anskaffet sig 400.000 hester som sparket igjen».
Ordfører J.O. Bryn i Tinn kommune ved avdukingen av Eyde-statuen på Rjukan den 17. oktober 1920.
Vannkraft er en fornybar ressurs. Den har for Hydro vært et av selskapets fortrinn gjennom hele det 20. århundre og fortsetter å spille en viktig rolle også i dag.
«Gjødning fra luften» - et stykke Norge
Hydros første og viktigste produkt, mineralgjødsel, bidro til oppmerksomhet ute i verden, men det var enda viktigere at de som dyrket jorda, fikk et hjelpemiddel mellom hendene som ga økt avkastning og optimisme. Det gjaldt for norske bønder og sannelig gjaldt det for bønder også i mange andre land.
Allerede i august 1906 kunne eksempelvis Aftenposten fortelle at produktene fra Notodden Salpeterfabriker påkalte stor oppmerksomhet på landbruksutstillingen i Odense i Danmark: «De danske Landmænd havde øiensynlig Forstaaelse af, at dette var en Dag af den største Betydning for ogsaa det danske Landbrug. Ogsaa de kongelige dvælede i længere Tid ved dette Udstillingens «lille Norge» og udtalte sin største Beundring over den geniale Opfindelse».
Selvfølgelig var det nødvendig å bygge opp tillit til de nye produktene, og den kom ganske etter hvert på plass: ««Norgesalpeter» kaldes i Tyskland det ved Notodden fabriker kalksalpeter for at holde det strengt fra andre slags kalksalpetere og salpeterkalke, som er mer eller mindre forurenset med til dels skadelige bestanddele. Norgesalpeter faar de beste lovord i tyske fagblade», melder Teledølen 8. januar 1908.
Landboforeningens Planteavlskonsulent har analyseret Stoffet og opgivet, at det indeholder 11,795 Pct. Kvælstof, hvoraf 11,649 Pct. som Salpetersyre. Forøvrigt udtaler Konsulenten at Undersøgelsen har givet et meget gunstig Resultat, skriver Agderposten 8. august 1905.
«Næringen er sikret!»
«Planternes og derved Menneskenes og Dyrenes Kvælstofnæring er med dette Experiment sikret for bestandig. Der gives ingen Fremskridt, som Landbruget ikke nu kan søge realiseret, naar man blot er i Besiddelse af de umaadelige Kilder til Fosforsyre, Kali og Kvælstof»
Den franske vitenskapsmann Grandeau i Le Temps, 6. januar 1906.
«Prøver af Fabrikatet er tilstillet flere Landmænd her i Amtet. Gjødningen er anvendt baade paa Eng og Ager med det Resultat, at selv de dristigste Forventninger er overtrufne. Lykkes det naa at producere tilstrekelig billig, vil denne virksomhed blive til uberegnelig Fremgang for vort landbrug ogsaa herved, at Andledningen til at tage op ny Jord, vil blive saa meget lettere», forteller Aftenposten 20. juli 1905.
Oppdatert: 17. august 2020