Med den nye modellen som ble vedtatt av Statnetts styre torsdag, vil de norske metallverkene få årlige ekstrakostnader på 250 millioner kroner fra 2022, sammenlignet med modellen som lå til grunn i årene 2015-18.

– Det er et paradoks at store EU-land som Tyskland og Frankrike sikrer sin industri rammevilkår som gjør det mulig å konkurrere bedre globalt, mens vi i Norge gjør det motsatte og svekker vår konkurranseevne, sier Sæter.

I Norge produserer Hydro aluminium med verdens laveste klimafotavtrykk. Metallverkene i Sunndal, Årdal, Høyanger, Husnes og Karmøy har over 2 000 ansatte, med betydelige ringvirkninger i kommunene der de produserer.

– Dette er dramatisk for verkene våre langs kysten og skaper en betydelig usikkerhet for lokalsamfunnene som berøres. Økningen vil svekke konkurranseevnen til norsk fornybar aluminiumsproduksjon, som konkurrerer i det globale markedet og representerer en betydelig verdiskaping for Norge og i våre lokalsamfunn, sier Ola Sæter.

De store ekstrakostnadene som aluminiumindustrien nå får fra Statnetts økning i nettariffen vil gjøre det vanskeligere å forsvare videre investeringer i norsk aluminiumsindustri.

– Vi har investert milliarder de siste årene for å utvikle våre norske metallverk. Dette har vært basert på en fremtidstro for norsk aluminium som et viktig bidrag til det grønne skiftet og en forventning om at de rammebetingelsene som har gjort det mulig, ville videreføres, sier Ola Sæter.