Samarbeidsavtalen med Universitetet i Oslo og de tre brasilianske forskningsinstitusjonene Federal University of Pará (UFPA), Federal Rural University of the Amazonas (UFRA) og Museu Paraense Emílio Goëldi (MPEG) ble fredag undertegnet i Belém i Brasil.
Samarbeidet vil omfatte forskning over et bredt spekter.
Forskningsinstitusjonene har vært samlet med representanter for Hydro ved bauksittgruvene i Paragominas for å identifisere de viktigste problemstillingene. Utvinningen av bauksitt foregår i store dagbrudd. Vegetasjonen og jordlagene over bauksitten fjernes, bauksitten hentes ut i opptil to meter tykke lag, og massen fylles tilbake før det plantes til med vegetasjon som skal være mest mulig identisk med den opprinnelige. Det er et mål at dette kan skje så raskt og med så høy kvalitet som mulig, slik at det naturlige plante- og dyrelivet kan gjenoppstå og utvikle seg videre.
Klar ambisjon
– Gruvedriften i Paragominas foregår i områder der store deler av regnskogen ble fjernet eller påvirket av skog- og landbrukere for flere tiår siden. Vår ambisjon er at området skal bringes tilbake til en standard som er sammenliknbar med den opprinnelige regnskogen. Hvis vi greier det, vil vi i tillegg kunne få en positiv klimaeffekt av gruvedriften i området, sier konserndirektør Johnny Undeli, ansvarlig for Hydros Bauksitt & Alumina-virksomhet.
– Hydro ønsker å være kunnskapsbaserte og åpne om det vi gjør innenfor biomangfold i Paragominas. Forventningene fra våre eiere, ansatte og fra omverdenen er dessuten høye. Dette samarbeidet vil blant annet bidra til å øke bevisstheten og kunnskapen i egen organisasjon omkring disse spørsmålene, sier Hydros miljøsjef Bernt Malme.
Store muligheter
I innledningsfasen koordineres prosjektene av forskningssjef Fridtjof Mehlum ved Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo. Han ser store muligheter i dette samarbeidet, som også er et ledd i universitetets arbeid med å internasjonalisere forskningen.
– Forskningsinstitusjonene i Pará har kompetanse som kompletterer den vi og Hydro selv sitter med. Vi er kommet ganske langt i arbeidet med å identifisere prosjekter som kan bidra til raskest mulig revegetering etter at bauksitten er hentet ut. Prosjektene som handler om biologisk mangfold generelt, favner mye bredere og vil derfor kreve mer kartlegging, sier han.
Forskerne ser muligheter for forbedringer i hvordan selve replantingen foregår. Forsøk med utforming av terrenget på en måte som sikrer bedre og mer naturlig tilførsel av vann, har for eksempel gitt interessante resultater. Det er en metode som er litt mer omstendelig enn den tradisjonelle, men som gir større muligheter for at den naturlige vegetasjonen utvikler seg slik man ønsker. På den måten bidrar det også til lavere kostnader.
De aktuelle prosjektene vil omfatte overvåking både av plante- og dyreliv og vil ha en varighet på opptil ti år.
Publisert: 29. november 2013