Søksmålene, til sammen nesten 6.000, er innlevert til en lokal domstol for mindre erstatningssaker i Barcarena i delstaten Pará, men er fortsatt ikke forkynt for Alunorte, der Hydro økte eierandelen fra 34 til 91 prosent i 2011. Hydro kjenner ennå ikke detaljene i de mange sakene. Retten i Barcarena har imidlertid bekreftet overfor selskapets advokat at sakene er mottatt.

– Vi har fått beskjed fra domstolen om at det grunnet ferieavvikling ennå kan ta flere uker før alle sakene formelt blir forkynt, sier lederen for Hydros Bauksitt & Alumina-virksomhet, konserndirektør Johnny Undeli.

– Vi tar søksmålene alvorlig, men har vanskelig for å se at saksøkerne har grunnlag for å vinne fram dersom utgangspunktet er hendelsen i 2009, sier Undeli.

Uvanlig kraftig regn

Oversvømmelsen i Alunortes rødslamdeponi skjedde under et uvanlig kraftig og langvarig regnvær i april 2009. Da uværet var på det mest intense, falt det 105 millimeter regn i løpet av halvannen time. Den ekstreme nedbøren førte til at vann med innhold av rødslam fra deponiet løp over i Murucupi-elven. Alunorte ble i 2010 ilagt en bøter på nærmere 20 millioner real etter oversvømmelsen, men har ikke akseptert disse.

Alunorte og uavhengige instanser har gjort gjentatte tester av vannkvaliteten både i Murucupi-elven og den mye større Pará-elven. Undersøkelsene viser at oversvømmelsen ikke hadde vesentlig negativ påvirkning på vannet og livet i og omkring elven.

15 rettssaker

Til sammen 15 enkeltpersoner var av en annen oppfatning og gikk til sak mot Alunorte, blant annet med påstander om at fisken har forsvunnet i elven og at avlingene i områdene rundt elven er blitt dårligere etter oversvømmelsen.

Det har imidlertid ikke latt seg bevise at hendelsen hadde slike virkninger. Alunorte tapte de to første rettssakene, mens de 13 neste ble vunnet i første rettsinstans. Samtlige 15 saker ble anket og er nå til behandling i delstatshovedstaden Belém. Dom i disse sakene er ikke avsagt, og det er ikke kjent for Hydro når dette vil kunne skje.

Deponiet forsterket

Etter hendelsen i 2009 er både selve deponiet og kanalene for vann fra deponiet forsterket for å sikre at noe liknende ikke skal kunne skje igjen. Veggene i dreneringskanalene er gjort høyere og fôret med den samme vanntette membranen som benyttes i bassengene, for å hindre lekkasje til grunnen. Etter at Hydro overtok aksjemajoriteten, har selskapet besluttet å bore 10 grunnvannsbrønner for kontroll rundt fabrikken. Dette arbeidet går framover i henhold til plan og skal være ferdig i august. Tidligere var det bare kontrollbrønner rundt rødslamdeponiet.

I tillegg til jordens naturlige forekomster av stoffer som silisium, jern, kalsium, titan og natrium inneholder rødslammet om lag 12 gram kaustisk soda per liter, noe som inngår i prosessen når bauksitt raffineres til alumina. Det aller meste av denne luten blir gjenvunnet og gjenbrukt i raffineringsprosessen.

All drenering og alt regnvann fra rødslamdeponiet samles opp og føres til et prosesseringsanlegg der det blir renset og nøytralisert før det renner ut i Pará-elven. pH-verdien (surhetsgraden) og vannkvaliteten blir testet og justert kontinuerlig – 24 timer i døgnet. I tillegg blir det med jevne mellomrom foretatt omfattende målinger av vannkvaliteten en rekke steder i elven. Resultatet av målingene blir rapportert til myndighetene i Barcarena.

Lavere terskel

Terskelen for å bringe saker for retten synes å være vesentlig lavere i Brasil enn for eksempel i Norge og mange andre europeiske land, og det skal ikke være uvanlig at store brasilianske selskaper har flere hundre saker for retten.

– Slike tall kan muligens bidra til å sette en situasjon som dette i perspektiv. Vi ønsker imidlertid å drive virksomheten slik at vi unngår den belastning denne type saker er både for våre naboer, nærmiljøet for øvrig og oss selv. Vi arbeider med kontinuerlig forbedring av vår virksomhet, ikke minst når det gjelder indre og ytre miljø, og derfor tar vi denne situasjonen alvorlig. I tillegg er vi opptatt av å styrke den løpende dialogen mellom våre virksomheter og nærmiljøet, blant annet gjennom større grad av åpenhet enn det som har vært vanlig i Brasil, sier Johnny Undeli.